A 198 Organiske miljøgifter i norsk avløpsslam—Resultater fra undersøkelsen i 2012/13 (kun digital)
Rapportnr: 198/2013
Utgivelsesdato: 19.12.2013
Forfattere: Line Diana Blytt, Alizada Beslagic Bruskeland og Pascale Stang
Innholdet av miljøgifter i slam er lavt og har blitt enda lavere. Resultatene bekrefter at det er trygt å bruke slam som gjødsel og jordforbedringsmiddel.
Det er tatt 5 månedsblandprøver fra 15 renseanlegg i perioden oktober 2012 til februar 2013. Åtte av disse anlegg har vært med i tidligere undersøkelser fra 1996/97, 2001/02 og 2006/07. De stoffene som er analysert er de samme som ved forrige undersøkelse i 2006/07: LAS, PAH16, bromerte flammehemmere (PBDE, HBCD og TBBP), bisfenol A, nonylfenol/ -etoksilater, ftalater (DEHP og DBP) og perfluorerte forbindelser (PFAS). Det er også analysert for triklosan, siloksaner, polysykliske muskforbindelser (galaxolid og tonalid), metylparaben, arsen, sølv, alkylfenoler (oktylfenoler mm), rottegift, tinnorganiske forbindelser samt noen andre typer bromerte flammehemmere.
Resultatene fra basisundersøkelsen viser et lavere innhold for flere av stoffene i forhold til tidligere undersøkelser. Siden undersøkelsen i 2006/07 har både nonylfenol-/etoksilater, ftalatene DEHP og DBP og PAH16 blitt redusert mye. Medianverdien for nonylfenol- /etoksilater er redusert med 75 %, DEHP er redusert med 47 %, DBP er redusert med 70 % og PAH16 er redusert med 50 %. Innholdet av bromerte flammehemmere i slam er det samme eller noe lavere siden forrige undersøkelse, men enkelte renseanlegg har påvist en økning. Noen stoffer har et økt innhold i slam i forhold til undersøkelsen i 2006/07. Medianverdien har økt med 10 % for LAS og medianverdi med 43 % for Bisfenol A.
Innholdet av de stoffene som er analysert for første gang her, er på samme nivå som slam i Norden og tidligere norske undersøkelser, men unntak av metylparaben som er betydelig høyere og siloksan og tinnorganiske forbindelser som er betydelig lavere.
Rottegift typene Difenacoum, Flocoumafen, Warfarin var alle under deteksjonsgrensen for alle slamprøvene, henholdsvis 10, 10 og 40 μg/kg TS.