Store, dype innsjøer

Store, dype innsjøer

De fleste norske vannverk benytter innsjøer som drikkevannskilde. Store, dype innsjøer har ofte stabil vannsammensetning, det vil si at det er en lagdeling av vann avhengig av temperatur. Et varmere overflatelag over et kaldere dypvannslag. Temperaturforskjellen, og derav tetthetsforskjellen, vil gjøre at disse lagene i liten grad blandes. Grenselaget kalles temperatursprangsjiktet. Dette vil virke som en mer eller mindre effektiv barriere mot forurensning av dypvannet i sommerhalvåret, siden de fleste forurensninger tilføres i overflatelaget. Derfor plasserer vannverkene vanninntaket i dypvannslaget.

Et dypvannsinntak i en slik innsjø vil derfor i store deler av året kunne gi vann med en tilfredsstillende helsemessig kvalitet og jevn temperatur, men i sirkulasjonsperiodene og i perioder med sterk vind, vil ikke den hygieniske barrieren være tilfredsstillende.

Vanninntaket i en innsjø plasseres slik at vannkvaliteten blir best mulig, for eksempel på dypt vann der vanntemperaturen er mest mulig stabil, og slik at man får minst mulig problemer med luft og is. Ved inntak i en innsjø bygges gjerne en dam og én eller flere inntaksledninger.

Denne videoen byttes med en SKN har laget om vannkilder/dype innsjøer – der figuren over blir forklart. Må redigeres/kortes litt inn.