Hydrologiske prosesser

De hydrologiske prosessene er vist i figuren. Under har vi gitt en kort beskrivelse av disse prosessene.

Alle de hydrologiske prosessene vil virke inn på avrenningen. I praksis blir disse prosessene forenklet i beregningsarbeidet og i sin enkleste form representert ved en såkalt avrenningskoeffisient.

Nedbør

Nedbøren (N) faller som regn, sludd eller snø avhengig av lufttemperaturen. Nedbørmengde oppgir vi vanligvis i millimeter (mm) nedbør. Nedbøren er den viktigste prosessen i vannets kretsløp.

Fordampning

Fordampingen (F) er den prosessen der vann transformeres fra fast eller flytende form til gassform. Vann vil fordampe fra åpne vannflater og jordoverflaten, enten den er uten eller med vegetasjonsdekke, også fra trær, tette flater som tak, veger, parkeringsplasser etc. I norsk klima varierer den årlige fordampingen mellom 200–500 mm/år.

Evapotranspirasjon

Evapotranspirasjon (E) beskriver den prosessen der vann flyttes gjennom vegetasjonen og deretter fordamper til atmosfæren. Det er praktisk umulig å skille mellom fordamping og evaporasjonen, så de blir referert til som evapotranspirasjonen. Evapotranspirasjonen er avhengig av faktorer som temperatur, luftfuktighet, vind, lufttrykk, type vegetasjon etc. Evapotranspirasjonen spiller en viktig rolle i forbindelse med beregninger av vannbalansen i et nedbørfelt, innsjøer etc. og for bestemmelse av årsavrenningen. Under kortere regnbyger betyr evapotranspirasjon lite, og den har størst betydning om sommeren. Under snøsmeltingen om våren kan den ha stor betydning.

Intersepsjon

Intersepsjon: Deler av nedbøren går med på å bløte opp eller blir hengende på vegetasjonen (f.eks. snødekkede trær) og den vil fordampe tilbake til atmosfæren. Dette kalles intersepsjon. I skogsområder kan intersepsjonen bli på 25 % av årsnedbøren. I urbane områder kan intersepsjonen økes ved å øke vegetasjonen, bl.a. ved å plante trær, anlegge plen etc.

Gropmagasinering

Gropmagasinering (G) er en prosess der en del av nedbøren magasineres i groper på overflaten og fordamper derfra. Gropmagasinering er vann som ikke renner av som overflateavrenning eller infiltrerer. For en gitt regnhendelse er normale verdier for gropmagasinering ca. 2,5 mm på asfalterte og støpte flater og 5,0 mm for permeable flater som leire eller sand. Gropmagasineringen er avhengig av faktorer som overflatetype, landhelning, fordamping etc. Gropmagasineringen kan ha betydning i overvannshåndteringen i et urbant miljø.

Infiltrasjon

Infiltrasjon (Inf) er en prosess som foregår når vannet trenger ned i jorda gjennom jordoverflaten og beveger seg loddrett ned i profilet. Når det regner på overflaten med økende intensitet, kommer en til en grense der jordas evne til å ta i mot vannet overskrides. Vannet samles i små senkninger eller groper, og overflateavrenningen begynner å gjøre seg gjeldende. Før en når denne grensen, vil alt vann infiltrere. Infiltrasjonen er en viktig prosess i urbane områder da urbanisering reduserer infiltrasjonen og øker avrenningen. Perkolasjon er navnet på den videre bevegelsen av vannet ned gjennom den umettede sonen og ned til grunnvannspeilet. Markvann er vannet som befinner seg i den umettede sonen.

Overflateavrenning

Overflateavrenningen (Qover) beskriver vannets bevegelser på jordoverflaten mot kantstein eller sluk, grøft eller bekkeinntak, naturlig eller kunstig kanal eller innsjø, elv eller en annen resipient. Overflateavrenningen påvirkes av andre hydrologiske prosesser som nedbør og infiltrasjon, og faktorer som helning og andel tette flater.

Grunnvannsstrøm

Grunnvannsstrøm foregår i den mettede sonen under grunnvannsstanden. Vannet beveger seg sakte mot en bekk, en elv, en innsjø, en naturlig eller en konstruert kanal, en drensledning eller en grunnvannsbrønn.

Snø og is

Snø og is kan betraktes som midlertidig lagring av nedbør og er et meget viktig vannmagasin. Det vil begynne å smelte når temperaturen går over nullpunktet og renne av på overflaten eller infiltrere. Tine- og frysesykluser over døgnet påvirker snø- og issmeltingen.